SEND DITT BIDRAG
    TIL KVEKERHJELP
    1254 20 08081

 

    Åpningsside Vennenes samfunn

    Kvekerhjelps åpningsside

    Kvekerhjelps styre og adm

    Kvekerhjelps vedtekter

    Slik kan du bidra

 

   Tiltak:

   Nyhetsbrev (pdf):

 

Grasrotinitiativ for fred

Last ned dette dokumentet som PDF-fil.

Landene ved de store sjøene i Øst-Afrika har i årevis vært preget av politisk uro. Borgerkrig, etniske oppgjør, militære styrker og geriljagrupper har herjet i regionen. Store folkemasser har vært på flukt, og de som har blitt værende i landsbyene har opplevd stadige plyndringer og drap. Konfliktene har vært mange og innfløkte, og verdenssamfunnet har til tider stått helt på sidelinjen som passive tilskuere. Inn i denne virkeligheten ble det i 1998 startet et annerledes fredsinitiativ kalt Change Agent Peace Programme (CAPP). Dette er for tida Kvekerhjelps mest omfattende tiltak.

Programmet driver nå fredsarbeid i landene Burundi, DR Kongo, Kenya, Rwanda og Sudan. Både aktivitetsnivå og type aktivitet varierer sterkt fra land til land avhengig av hvilke problemer lokalbefolkningen velger å ta tak i. Tre overordnete mål er:

·         å bidra til å fremme en fredskultur, skapt og holdt ved like av vanlige mennesker fra lokalsamfunn

·         å støtte tillitskapende og fredsbyggende tiltak som kan spre seg fra lokalplan til det politiske planet på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå

·         å legge grunnlag for ikkevoldelig konfliktløsing og forebygging av krig.

Lokale kurs i fredsbyggende arbeid

Kjernen i fredsarbeidet er opplæring av forandringsagenter for fred. CAPP støtter opp­læring gjennom kurs og seminarer for menn og kvinner i landsbyene,  men også kurs rettet mot spesielle grupper, som lærere, ledere for frivillige organisasjoner og kirkesamfunn, tilsatte i statsapparatet, tradisjonelle ledere, fanger og flyktninger. Kursdeltakerne blir bevisstgjort sin egen situasjon, grunnårsakene til problemene og mulighetene til å finne egne løsninger. Gjennom kursaktiviteter får deltakerne grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i emner som er sentrale i alt fredsbyggende arbeid: konflikthåndtering, godt styresett, demokrati og respekt for menneskerett. Dette kombineres med trening i gruppeprosesser, slik at de blir i stand til å delta aktivt i samfunnet og legge til rette for samarbeid - ofte mellom ulike etniske grupper. Etter endt opplæring danner mange av deltakerne sine egne grupper på hjemstedet, og velger hvilke emner og målgrupper de vil konsentrere seg om.

Kvekerhjelps regionale partner i Afrika

CAPI, Change Agents for Peace International, er Kvekerhjelps regionale parnerorganisasjon i Afrika.

CAPI har sine kontorer i Nairobi, de leier lokaler på de kenyanske kvekernes eiendom, ved siden av International Friends Center, hvor blant annet de kenyanske kvekernes kirke står. I CAPI er det tre nøkkelpersoner som Kvekerhjelp har løpende kontakt med. De er på bildet fra venstre Bridget Butt, Jacinta Makokha og Elizabeth Kabankaya. I tillegg har CAPI knyttet til seg noen flere personer med ansvar for spesielle oppgaver. Bortsett fra Bridget, som opprinnelig er fra Kanada men har bodd nærmere 15 å i Afrika, er alle fra forskjellige land i Sentral- og Østafrika, og kjenner følgelig området godt. Folkene fra CAPI reiser jevnlig rundt på besøk til alle CAPP-prosjektene. De har et viktig koordinerings- og oppfølgningsansvar, og bistår med budsjettering og regnskap. I tillegg leder de seminarer og kurs.

Fredsarbeid på egne vilkår

Det handler ofte om å få muligheten til å møtes, til å finne fram til felles engasjement, til å få skolering. I CAPP ser vi hvordan vanlige kvinner og menn tar fatt i sin egen situasjon med klokskap, engasjement og mot for å bidra til fred i konfliktområder.

Et eksempel kan være prosjektet ”Kvinner i dialog”, som ble startet i Rwanda i 2001. Prosjektet ble dannet da en gruppe kvinner, som har sine menn i fengsel, inviterte over­lev­ende og noen løslatte fanger , både kristne og muslimer, til å komme sammen. Hovedformålet var å legge et godt grunnlag for folkemord­tribunalene, og forberede lokalsamfunnet på å ta imot løslatte fanger. I en av sine rapporter forteller de hvordan det fra begge sider ble sagt at ”deres ektemenn drepte våre” og ”dere har rettet falske anklager mot våre menn”. Men det mer grunnleggende spørsmålet var: ”Hvor lenge vil hatet vare?”. Hvordan skal frigitte fanger kunne leve side om side med sine tidligere fiender og sine anklagere? Hvordan kan man skape gjensidig forståelse?

Allerede i første møte var det full enighet blant kvinnene: ”Det er vi som lider mest i krig, så det er vi som må arbeide for fred og forsoning!” Dette gjør de ved å skolere flere og flere i lokalt freds- og forsoningsarbeid.