Lenger nede på siden finner du en kort innledning om kvekertroen skrevet av Hans Eirik Aarek. Her finner du lenke til et utdrag av brosjyren Norsk kvekerdom i dag. Hvis du trenger mer detaljert informasjon, bør du gå til menypunktet Skal du skrive KRL-oppgave.

Menypunktet Organisasjonsoppbygging gir en beskrivelse av det teologiske fundamentet for vår struktur og har lenker både til Retningslinjene for oppbygging og virke som beskriver praktiske sider ved strukturen, og til Vedtekter for Kvekerhjelp.

Årsmøtet av det norske kvekersamfunnet består av tre månedsmøter og en rekke andaktsgrupper. Du kan se hvor de finnes på siden Kvekermøter - tider & steder. Norske kvekere holdt sitt siste årsmøte fra 28.06 - 1.07.2007. Her kan du lese Årsmøtehilsen 2007.

Gaver kan sendes til årsmøtekontoen 9001.05.77089.

Skriverutvalget består av
Gyda Heie Hansen (skriver), Nipe, 4950 RISØR
Trond Sviland (kasserer), Stokkaveien 56 A, 4024 STAVANGER
Berit Collett, Eikeland, 4550 FARSUND
Unni Sørsveen Skarsholt, Sivveien 15, 3118 TØNSBERG

KORT INNFØRING OM KVEKERNE I NORGE

1. Historie

Det er vanlig å regne med at kvekersamfunnet oppstod i England i 1652. Bibelen var blitt tilgjengelig for folk på deres eget språk, og mange var opptatt av å finne tilbake til den opprinnelige kristendommen. Kvekerne søkte en indre, levende tro, noe de mente verken prester eller kirkelige ritualer kunne formidle.

Norske sjøfolk kom i kontakt med engelske kvekere under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. De første norske kvekerne ble forfulgt for sin tro, og mange emigrerte til USA. Da Dissenterloven kom i 1845 ble Vennenes Samfunn Kvekerne godkjent som et selvstendig kristent trossamfunn. I dag har det norske kvekersamfunnet rundt 150 medlemmer.

2. Tro og praksis

Kvekersamfunnet står i den kristne tradisjon, deltar i tverrkirkelig arbeid og er medlem av Norges kristne råd. Kvekerne nedfeller imidlertid ikke religiøse erfaringer i faste dogmer eller trosbekjennelser som skal gjelde for alle til alle tider. Mangelen på læresetninger fører til at ulike kvekere kan komme fram til forskjellige slutninger i teologiske spørsmål. Dette mangfoldet ser kvekersamfunnet som en kilde til åndelig berikelse.

Kvekerne opplever at Gud taler direkte til den enkelte. Når kvekerne samles til andakt, sitter vi i forventningsfull stillhet og venter på en personlig opplevelse av Guds nærvær. Noen i forsamlingen kan kjenne seg kalt til å formidle opplevelser eller innsikt som kan være til berikelse for andaktsmøtet. Enhver kan på denne måten være Den Hellige Ånds talerør, og kvekerne har derfor ikke noe ordinert presteskap. Kvekerne har tradisjonelt lagt liten vekt på ytre religiøse ritualer. Vi ser hele livet som sakramentalt og praktiserer ikke dåpsritualer med vann eller nattverdsritualer med brød og vin.

Vårt vitnesbyrd om "det av Gud" i alle mennesker har stått sentralt gjennom hele kvekersamfunnets historie. Kvekerne er opptatt av at levende tro ledsages av engasjement og handlinger. Jesu omtanke for samfunnets svakeste forblir et levende eksempel til etterfølgelse.

3. Freds- og hjelpearbeidet

"La ditt liv vitne", sier et gammelt kvekerord. Jesus sa at vårt første bud er å elske Gud, men at nestekjærlighet er like viktig. Arbeid for medmennesker er et viktig uttrykk for vår gudstro. Kvekere har engasjert seg for fred, rettferdighet og gode levekår for alle i over tre hundre år. Organisasjonen Kvekerhjelp driver prosjekter flere steder i verden, noen med støtte av NORAD og av Utenriksdepartementet.

4. Opplysninger om andakter

Nærmere opplysninger om tid og sted fås ved henvendelse til de adresser som er oppgitt på siden Kvekermøter - tider & steder. Du kan lese mer om kvekernes andaktsform og trosliv på sidene om Andakten, Skal du skrive KRL-oppgave og i Råd og spørsmål til kvekere.